Synstolk:
Bilde av et barns hode i profil, med fokus på øret. Titteltekst: «Hva er hørsel. Rolf Mjønes, audiograf, Eikholt.»
Rolf:
God dag. Mitt navn er Rolf Mjønes. Jeg er audiograf og jobber med hørsel og hørselsrehabilitering.
Synstolk:
Mann foreleser og tar etter hvert fram en anatomisk modell av øret. Bakgrunnen er en lyseblå, paneldekket vegg. Tekst på skjermen: «Rolf Mjønes» og «audiograf».
Rolf:
I løpet av de neste minuttene skal vi sammen se nærmere på dette finurlige organet. Hvordan fungerer egentlig dette? Hva er hørsel? Hva betyr det å høre dårlig, og for den saks skyld hva er egentlig lyd?
Synstolk:
Foreleser tegner innsiden av øret på en hvit vegg, mens han forklarer ulike detaljer i sneglehuset.
Rolf:
Lyd er luft. Små lydbølger farer igjennom luften og fanges opp av øret vårt. Disse lydbølgene beveger trommehinnen og vibrasjoner forsterkes i ørebenskjeden i mellomøret. Her sitter kroppens aller minste muskler og ben. De små vibrasjonene ender så opp i sneglehuset i det indre øret. Inne i sneglehuset sitter tusenvis av små hårceller som omdanner bølgene som kommer til elektriske signaler som går til hjernen. De første cellene som blir truffet av bølgene, er de som har ansvaret for å registrere diskant, altså lys og lyder. Innerst sitter de cellene som registrerer bass, de er godt beskyttet. Det er derfor man vanligvis har normal hørsel for typer lyder hele livet, mens oppfattelsen av lyse lyder blir redusert med alderen. Ørets oppgave er å formidle et best mulig signal til hjernen, det er den som tar hele jobben med å gjøre lyder om til språk, og det vil derfor si at man hører med hjernen, ikke med øret.
Synstolk:
Videre forelesning om hørsel. Foreleser viser frem sneglehuset fra den anatomiske modellen av øret.
Rolf:
Her nærmer vi oss noe viktig. Ørets oppgave er simpelthen å omdanne svingninger i luft til elektriske signaler som hjernen kan forstå. Det gjør den igjennom bevegelsen til bittesmå hårceller i det indre øret. Dette forklarer også hvorfor personer med lik hørsel kan oppleve hørselen sin såvidt ulikt. Enkelte personer vil fungere greit selv med store hørselstap, mens andre personer blir veldig påvirket av det. Det er som sagt fordi vi ikke hører med øret, ikke egentlig. Vi hører med hjernen, og det er hjernens individuelle evne til å behandle lyd som bestemmer hvor godt hørsel fungerer i praksis, i hverdagen.
Synstolk:
Mannen beveger seg nærmere kamera mens han snakker. Avslutter med at han holder frem øremodellen.
Rolf:
Svært mange personer lever med redusert hørsel i Norge, og ellers i verden. Meg selv inkludert. Men hva er det egentlig som har skjedd inne i øret? Hvordan oppstår et hørselstap? Hva har skjedd med disse hårcellene? For å finne ut av det, må vi ta en ny titt på hørselsorganet.
Synstolk:
Tilbake til tegningen av øret. Foreleser endrer på tegningen sin og legger inn nye tegninger. Samtidig kommer det fotografier av mikroskopbilder av flimmerhårene som er oppå hårcellene.
Rolf:
I sneglehuset har vi tusenvis av hårceller. I et normalt øre vil disse hårcellene stå i en stram v-formasjon rett opp, i giv akt. Det ser riktig så bra ut. Men dersom man får et hørselstap, på grunn av støyskade eller sykdom, vil disse hårcellene falle fra, de vil legge seg ned, og rett og slett begynne å se stusselige ut. Resultatet blir skurr på linjen. Altså, signalet som går til hjernen blir redusert, og hjernen vil slite med å forstå hvordan den skal tolke signaler.
Synstolk:
Forelesningen fortsetter i rommet med paneldekket bakgrunn, tekst som dukker opp: «Sensonevral».
Rolf:
Det finnes som sagt flere typer hørselstap enn de vi har sett på til nå. Foreløpig har jeg bare fokusert på såkalt sensonevrale hørselsnedsettelser. Altså en skade som har oppstått i sneglehuset i det indre øret. Det er her de aller fleste hørselstap oppstår. De fleste av oss som har dårlig hørsel, har det på grunn av reduksjon av antall hårceller i det indre øret.
Synstolk:
Foreleser prater og går mot kamera. Han viser frem øremodellen igjen. Tekst på skjermen: «Mekanisk», «Vokspropp» og «Otitis media».
Rolf:
Man kan også få et mekanisk hørselstap.Dersom man har et mekanisk tap, betyr det at man har en blokkering, en hindring i lydens vei fra det ytre til det indre øret. Det kan være så enkelt som en vokspropp. Hindringen kan også oppstå bak trommehinnen. Mange har opplevd å ha Otitis Media, også kjent som ørebetennelse. Da kan det danne seg væske bak trommehinnen som skaper et trykk som kan være ubehagelig, og ikke minst, føre til en reduksjon i mellomørets evne til å forplante lyd fra det ytre til det indre øret.
Synstolk:
Foreleser viser frem en liten plastmodell av ørets sneglehus, balanseorgan og hørselsnerve.
Rolf:
Hørselsorganet er ganske komplisert. Forskjellige skader kan gi forskjellige konsekvenser, avhengig av hvor de oppstår. Man kan få en hørselsskade lenger opp i systemet. Fra sneglehuset går det en tykk nervebunt til hjernen og den Auditive Cortex. På denne nervebunten kan det oppstå krøll på tråden, som gjør at signaler som skal til hjernen blir forvrengt på veien dit. Auditiv Nevropati er et eksempel på en lidelse som gjør at signaler til hjernen blir utydelig. Personer med Auditiv Nevropati kan ha relativt god hørsel, også for svake lyder, men har store problemer med å oppfatte hva som blir sagt, spesielt i situasjoner med støy.
Synstolk:
Lydillustrasjon: Utydelig, skurrete lyd på det som blir sagt. Tekst på skjermen: «Auditiv nevropati».
Rolf:
Det kan nesten høres ut som dette. Alle lydene du trenger for å oppfatte stemmen min, de er der, i det signalet du hører nå, men på grunn av skurr på tråden, blir signalet utydelig og vanskelig å forstå. Dette blir fort komplisert, men ikke fortvil. Årsaken til et hørselstap er ofte ikke så viktig å vite. Uansett hva slags tap man har, vil konsekvensen ofte være den samme. De rehabiliteringstiltakene vi velger å bruke, er ofte de samme. De aller fleste hørselstap er av naturlig opphav, altså, medfødt på grunn av genetiske betingelser, eller aldring. Man kan ofte ikke si så mye om hvordan et hørselstap vil utvikle seg hos en spesifikk person. For at dere skal få et konkret eksempel på hvordan det kan oppleves å ha et helt vanlig hørselstap, vil jeg invitere dere på en sosial situasjon, med bakgrunnsstøy. Sammen skal vi oppleve hvordan det kan oppleves å miste tilgangen til viktige talekomponenter, altså konsonanter. Det vil bli svært utfordrende å oppfatte hva jeg sier, og det vil kreve mye energi å gjøre det. Men prøv så godt dere kan, og lykke til.
Synstolk:
Film fra en kafe med masse folk og bakgrunnsstøy, foreleser dukker opp til venstre i bildet. Han forteller hva som skjer og hvorfor. Lyden er gjennomgående dårlig og grumsete. Et audiogram dukker opp til høyre i bildet med teksten «Alvorlig skibakketap».
Rolf:
Ja, velkommen på kafe. Dette er en kjent situasjons for de fleste av dere. Ikke sant? Man er på kafe og ønsker å ha en samtale. Dessverre så er kafeen full av andre mennesker, som også tenker at de vil ha en samtale. Dette blir da et lokale med bakgrunnsstøy. Denne støyen er spesielt vanskelig for en person med hørselsnedsettelse. En grunn til at den er spesielt vanskelig er at høreapparetet vil ha store problemer med å vite hva det skal fokusere på. Så om jeg ønsker å snakke med personen som sitter ved siden av meg, så kan ikke høreapparatet med enkelthet skille ut den personene sin stemme i forhold til den personen som sitter ved siden av, eller bak han. Det gjør at det blir ekstra vanskelig for høreaparatet, og dermed får man ofte med seg ganske mye støy i situasjoner som denne.
Synstolk:
Mannen er tilbake i rommet med paneldekket bakgrunn.
Rolf:
Ja, hvordan gikk det? Utrolig vanskelig, ikke sant? Det er vanskelig å oppfatte hva andre mennesker sier, når man ikke har tilgang til hele talespekteret. Dette er den viktigste, alvorligste konsekvensen av å høre dårlig. Det at man sliter med å oppfatte hva andre mennesker sier, i sosiale situasjoner. Altså, der det er bakgrunnsstøy eller over avstand. Den aller verste konsekvensen av hørselstap, er sosial tilbaketrekking. Man vet at blant eldre, så vil et ubehandlet hørselstap føre til tidligere utvikling av demens, og føre til færre gode leveår, og tidligere utflytting på sykehjem. Sammenlignet med de som får behandlet sitt hørselstap tidsnok.
Synstolk:
Forelesningen avsluttes med at mannen beveger seg mot kameraet.
Rolf:
Folk venter som regel alt for lenge med å søke hjelp for sitt hørselstap. Og ja, jeg ser på deg.
Synstolk:
Avslutningsbilde av et babyøre med en voksen finger over. Tekst «Medvirkende Rolf Mjønes, A