Synstolk:
Bilde av en barnehånd som ligger opp i en voksenhånd, håndflatene mot hverandre. Titteltekst: «Taktilitet- sansenes samspill»
Mann og dame i mørke overdeler, begge står med ryggen mot en hvit vegg. Damen begynner å snakke. Tekst som kommer opp: «Annika Maria Johannessen, seniorrådgiver Statped»
Annika:
Når det gjelder syn, så er det øynene som brukes, når det gjelder hørsel, så er det ørene som brukes, så hva er det egentlig som brukes når vi snakker om den kroppslige, taktile sansen?
Synstolk:
Mann begynner å snakke. Tekst som kommer opp: «Jude Nicholas, nevropsykolog, Statped.»
Jude:
I denne sammenheng vil syn og hørsel regnes som den viktigste fjernsansen, og kroppslig taktilsans som den viktigste nærsansen.
Synstolk:
Tekst på skjerm: «Kroppslig taktilitet viktigste nærsans»
Jude:
Den kroppslige taktilsansen er en kompleks sans. Ulike reseptorer i huden er
innstilt til å trekke ut ulik sensorisk informasjon fra omverden. Den kroppslige taktilsansen innebærer ulike sanseelementer. Som berøringssans, trykk, vibrasjon og i tillegg temperatur, smerte og leddsans, også kalt propriosepsjon.
Synstolk:
Tekst på skjerm mens mann har snakket: «Berøringssans, Trykk, vibrasjon, Temepratur, smerte, leddsans/propriosepsjon» Mann tok samtidig på damens skulder når tekst kom opp. Han strøk først sin hånd opp og ned, så trykte han håndflate sin mot damens skulder, også ristet han lett på hånda si mot hennes skulder.
Jude:
Propriosepsjon spiller en viktig rolle i kroppens stilling i rommet og for
romretningsfornemmelse.
Synstolk:
Dame begynner å snakke og bruker hendene til å gestikulere.
Annika:
Den kroppslige, taktile sansen innebærer berøring, så når noen tar på oss, kan vi oppleve gode følelser, som å føle oss trygg, trøste, eller det kan redusere stress.
Synstolk:
Hele bildet blir blått og tekst kommer opp. Dame leser teksten
Annika:
Har den kroppslige, taktile sansen betydning for følelseslivet vårt? Påvirker den følelsene våre?
Jude:
Ja. I senere år har den taktile, kroppslige sansen vært nært knyttet til vårt følelsesliv. Flere nevrovitenskapelige studier viser at kroppslig taktilsans er nært knyttet til den følelsesmessige delen av hjernen.
Synstolk:
Tekst på skjerm: «Kroppslig taktil sans er knyttet til følelsene våre»
Jude:
Berøringssansen påvirker hjernens hormoner, som skaper velbehag og reduserer stress. I tillegg er denne sansen involvert i hvordan spebarn utvikler en følelse av seg selv som kroppslige individer og i utvikling av imitasjon, empati, og tidlig sosialt samspill med andre.
Synstolk:
Tekst som er kommet opp på skjermen er: «Kroppslige individer, Imitasjon, Empati og Sosialt samspill» Dame begynner å snakke.
Annika:
Så det betyr at den kroppslige taktile sansen spiller en stor rolle for hvordan vi føler. Hvordan vi uttrykker følelsene våre, og hvordan vi lærer om følelsene våre. Betyr det at den kroppslige taktile sansen også har betydning for læring generelt?
Synstolk:
Skjermen blir blå mens damen snakker. Tekst på skjerm: «Har den kroppslige taktile sans betydning for læring?»
Jude:
Svaret er igjen ja. Med hensyn til læring, er den kroppslige taktile sansen ikke kun involvert i registrering av sanseinntrykk, men også i oppfatning og bearbeiding av sanseinntrykkene. Med andre ord er den kroppslige taktile sansen knyttet til persepsjon og kognisjon.
Synstolk:
Punkter som er kommet opp i bildet: «Oppfatning, Bearbeiding, Persepsjon og Kognisjon.»
Jude:
Kognisjon betyr videre bearbeiding av sanseinntrykkene, som involverer mentale funksjoner som oppmerksomhet og hukommelse. For både fakta og personlig informasjon som relaterer seg tilden selvbiografiske hukommelsen.
Synstolk:
Punkter som er kommet opp i bildet: «Oppmerksomhet, Hukommelse, Selvbiografisk hukommelse». Skjermen blir blå og mannen stiller spørsmålet som står på skjermen.
Jude:
Hvilken betydning har den kroppslige taktile sansen for personer med medfødt døvblindhet?
Annika:
Når jeg treffer ulike personer med medfødt døvblindhet, når jeg er rundt om i verden, så er det viktigste for meg å etablere en kontakt gjennom den kroppslige taktile sansen. Det jeg gjør da, er ofte å følge den andre. Følge kroppen til den andre, så når den andre beveger seg utover, så følger jeg med med kroppen min og viser at jeg ser hvor den andre har oppmerksomheten sin.
Synstolk:
Dame har vist med kroppen at hun følger den andres kropp. Dette gjør hun ved å bevege seg mot mannen og følge de kroppslige bevegelsene han har. Tekst som kommer opp i bildet er: «Kontakt – Følge den andres oppmerksomhet» og «Få den andres oppmerksomhet rettet mot meg».
Annika:
Det neste jeg gjør er at jeg ønsker at den andre skal synes jeg er litt interessant. Så jeg bruker kroppen og følesansen min til å prøve å flørte litt eller få den andre oppmerksom på meg. Det gjør jeg ved å kanskje spille litt med hendene, stramme musklene mine, bevege meg. Men jeg passer hele tiden på å ha kroppslig kontakt med den andre.
Synstolk:
Mens damen forklarer, spiller med fingrene og beveger kroppen fra side til side har hun sin skulder inntil mannens skulder. Hun fortsetter å snakke med sin skulder i kontakt med mannens skulder. Tekst som har kommet opp på skjermen er «Spille med fingrene, Stramme musklene og bevege kroppen»
Annika:
Og den andre, om jeg skal følge deres oppmerksomhet eller rettethet, eller om den andre skal følge min oppmerksomhet eller rettethet, eller uansett hva vi holder på med, så er det første jeg gjør å herme litt, men alltid være i kontakt, enten med hendene mine, med skulderen sånn som vi gjør nå, kneet mitt, med føttene mine, det kan være med ryggen, jeg kan bruke hva som helst på kroppen min, for å ha den kontakten. I tillegg snakket vi litt om dette med følelser, og kan vi bruke den kroppslige, taktile sansen til følelser?
Det kan vi. Jeg tenker at den er flott til å imitere eller herme følelsesuttrykk som kommer fra den andre. For eksempel – Er det noen av dere som har prøvd å le noen gang, uten å bevege dere? Da blir det ikke veldig autentisk. Nå skal jeg prøve, men det blir jo aldri helt bra. Når jeg ler, så skjer det noe i kroppen min. Når jeg er i denne kontakten her, sammen med den jeg er sammen med, så vil vedkommende kjenne når det skjer noe i kroppen min. Enten at jeg strammer musklene mine, hvis jeg blir litt irritert eller sint kanskje, eller så begynner jeg å bevege meg. Det skjer når vi har ekte latter, ikke sånn latter som jeg har nå. Og da vil du kjenne det. Det å være i tett, fysisk kontakt gjør noe med at den andre også kan få tilgang til de følelsene jeg uttrykker. Men, så er det sånn at personen med medfødt døvblindhet jo har et fullstendig, stort følelsesregister, og de trenger også å bli møtt på følelsene sine, og når de ikke ser eller hører er det viktig å bruke den kroppslige taktile sansen. Det kan du gjøre ved, igjen, å herme. hvis vedkommende jeg er sammen med starter å le, så kan jeg være her å gjøre den samme bevegelsen, som vedkommende gjør som jeg kjenner på kroppen min, for at den igjen skal få tilgang til at jeg ser det følelsesuttrykket som vedkommende kommer med. Er de sint eller irritert, så kanskje de strammer, så kan jeg se at de strammer sånn som dette, eller jeg kan gjøre sånn som dette. «Du er litt irritert nå.» Da viser jeg at jeg ser den andres følelsesuttrykk som er veldig viktig for utvikling og kunnskap om sine egne følelser, og hvordan de blir møtt av omgivelsene.
Synstolk:
Damen har hatt skulderen sin tett inntil mannen mens hun har snakket. Mens hun snakker om å herme følelser, viser hun følelser med sin egen kropp. Hun strammer musklene sine, og hun viser hvordan hun kan svare på uttrykk ved å gni fingertuppene sine mot mannens skulder. Tekst som er kommet opp er: «Tett fysisk kontakt, Imitere, Se og bekrefte følelse uttrykk.»
Skjermen blir nå blå og mannen leser teksten, som damen svarer på når teksten er lest.
Jude:
Hvilken betydning har den kroppslige taktile sansen for personer med medfødt døvblindhet, særlig i forhold til imitasjonslæring, kommunikasjon og kognisjon?
Annika:
Vi har snakket litt om det å imitere følelser, at jeg hermer litt for å få den andres oppmerksomhet, eller at jeg gjør noe som er spennende med kroppen min, så jeg antar at den andre vil rette oppmerksomheten med sin kropp mot meg. Ofte når jeg er ute i verden sammen med den med medfødt døvblindhet, så leter jeg etter opplevelser som vi to sammen kan være ute å erfare og oppleve. Hva som helst, egentlig.
Synstolk:
Tekst som har kommet opp i bildet samtidig med at damen har snakket: «Let etter opplevelser. Du og jeg sammen.»
Videre støtter damen det hun sier med tegn. Hun viser med hendene hvordan et glass faller og hun plasker med fingene i vann som ville rent utover. Etterpå viser hun hvordan hun kunne tørket opp. Hun tar mannens hånd når hun gjør bevegelsen som viser at glasset faller større.
Annika:
Det trenger ikke å være store ting, det kan være små ting, for eksempel plutselig et glass med vann faller, så blir det masse vann utover, i stedet for å løpe og hente kluten, tar jeg kanskje og sier «der datt glasset» og inviterer deg til å følge med. Plaske, å kjenne på vannet og lage noe som er litt stort, å prøve og berøre følelsene. Sånn at du kan rette oppmerksomheten din i større grad mot det som har skjedd med at glasset falt. I etterkant når jeg lager det stort, så gjør jeg det fordi at jeg tenker at da går det an å gjenskape det i ettertid. Når du og jeg er sammen om å oppleve dette her, så gjør det noe med at jeg vet at du kjenner til det, og jeg kjenner til denne opplevelsen. Vi har lekt litt med det, vi har tatt på det, det gjør at det fester seg mye lettere som hukommelsesspor. Det er lettere å huske tilbake til noe som man har delt sammen med noen andre, som har blitt noe som er litt ute av rutinen ellers.
Synstolk:
Skjermen blir blå med følgende tekst «Tenk over: Hvordan kan du gjøre en hverdagslig situasjon til noe spesielt for en person med medfødt døvblindhet?
Annika:
Når jeg er ute i verden, så er det viktig at jeg involverer meg. Jeg er nysgjerrig, prøver og ser de ulike mulighetene, for å skape sånne situasjoner så du og jeg kan oppleve noe sammen.
Synstolk:
Punkter som er kommet opp på skjermen mens damen har snakket: «Involvere seg, Være nysgjerrig, Se muligheter, Felles opplevelser.
Annika:
For det har så stor betydning for hukommelsen, men også for læring, språk og kommunikasjon, for at vi felles skal dele vår historie.
Synstolk:
Punkter som er kommet opp på skjermen mens damen har snakket: «Hukommelse, Læring, Kommunikasjon, Språk.»
Annika:
Det kan relateres til den personlige hukommelsen, når det setter følelsesspor, så det å snakke om følelser, bekrefte følelser, det å skape ting som kan sette et eller annet følelsesmessig spor, gjør det lettere å huske gjennom den selvbiografiske hukommelsen.
Jude:
Som konklusjon kan man si at den kroppslige taktile sansen, i likhet med syn og hørselssans, er involvert i hukommelse, læring, kommunikasjon og språkutvikling.
Annika:
Og for personer med medfødt døvblindhet, er det den viktigste sansen for å tilegne seg informasjon.
Synstolk:
Tekst som kommer opp på blå skjerm: «Medvirkende, Annika Maria Johannessen, seniorrådgiver, Statped, og Jude Nicholas, nevropsykolog, Statped