Synstolking – Om døvblindhet

Synstolk:
Bildet av en voksen hånd som holder et grønt blad og to barnehender som undersøker de voksne hendene. Tekst på skjermen: «Om døvblindhet»
Dame sitter i sofa mot nøytral bakgrunn. Tekst på skjermen: «Mona Andreassen Hellebust, rådgiver ved Regionsenteret for døvblinde, UNN.»

Mona:
Døvblindhet er en kombinert syn- og hørselshemning av en så alvorlig grad at de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre. Det er det som gjør døvblindhet til en egen funksjonshemning. Personer med døvblindhet kan enten være helt blind og helt døv, blind og ha noe hørselsrest, døv og ha noe synsrest, eller ha både rest av syn og hørsel.

Synstolk:
Tekst som vises mens damen snakket: «Helt døv og helt blind, Blind og bevart noe hørsel, Døv og bevart noe syn, Har rest av både syn og hørsel.»

Mona:
Årsaken til døvblindhet kan relateres til sjeldne syndromer og sykdommer, som for eksempel CHARGE, rubella og premature barn. I enkelte tilfeller kan det være en ukjent årsak.

Synstolk:
Tekst som kommer opp: «Medfødt døvblindhet/ervervet døvblindhet.»

Mona:
Vi skiller ofte mellom medfødt døvblindhet og ervervet døvblindhet. Det vil si at hos medfødt døvblinde er døvblindheten og det kombinerte sansetapet oppstått før språket er etablert. Men hos ervervet døvblinde er døvblindheten og det kombinerte sansetapet oppstått etter at språket er etablert. I Norge og Norden definerer vi døvblindhet som en sjelden funksjonshemning, som innebærer begrensninger i forhold til kommunikasjon, sosialt samspill, informasjonsinnhenting, fri bevegelse og mobilitet.

Synstolk:
Blå bakgrunn med teksten: «Kommunikasjon, Sosialt samspill, Innhenting av informasjon, Fri bevegelse og mobilitet.» Ny dame overtar forelesningen, samme bakgrunn som tidligere. Tekst på skjermen: «Linda Henriksen, rådgiver ved Regionsenteret for døvblinde, UNN».

Linda:
En person med medfødt døvblindhet opplever ofte verden fragmentert, stykkvis og delt. Årsaken til det handler i hovedsak om begrensninger i forhold til det å sanse verden utenfor en armlengdes avstand.

Synstolk:
Følgende tekst kommer opp i bildet samtidig som damen snakker: «Sanse, Utforske, Erfare.»

Linda:
Det innebærer at personen med medfødt døvblindhet i større grad er avhengig av å sanse, utforske og erfare verden gjennom den kroppslige taktile modalitet. Kroppslig taktil utforskning er viktig, og tar ofte lengre tid enn for seende og hørende personer, men er helt avgjørende i forhold til meningsdanning, kategorisering, og forståelse av likheter og forskjeller.

Synstolk:
Følgende tekst ble vist mens damen snakket: «Meningsdanning, Kategorisering, Forståelse av likheter og forskjeller.»
Linda Måten personer med medfødt døvblindhet sanser, utforsker og erfarer verden danner ofte bakgrunnen for måten han uttrykker seg på.

Synstolk:
Følgende tekst vises mens damen snakker: «Kroppslig taktile spor»

Linda:
Når en følelsesmessig opplevelse etterlater et kroppslig taktilt spor så settes et mentalt avtrykk som kommer til uttrykk gjennom en gest eller en taktil peking. Her skal du få et eksempel: Se for deg et gitt scenarie. Du kommer på jobb og skal være sammen med et barn med medfødt døvblindhet. Han har begrensede språklige ferdigheter, men forstår nok flere tegn enn han selv uttrykker.

Synstolk:
En film starter. Filmen er av en gutt i utedress og med ridehjelm, han står foran en dame. Damen bøyer seg over gutten og har sine hender over guttens hender. Hendene gjør taktile tegn sammen gjennom hele filmen. Etter hvert ser vi at gutten settes på en hest og at han rir liggende oppå hesten mens damen går ved siden av og fortsetter med taktile tegn.

Linda:
For to dager siden så var han på rideskolen sammen med en annen partner. Det var hans første møte med en hest og han hadde fått lov til å sitte på hesteryggen. Inntrykket sitter fortsatt i kroppen, og han ivrer etter å fortelle deg om opplevelsen som har satt mange spor. Det konvensjonelle tegnet for hest er enda ikke blitt etablert, så han uttrykker seg med en gest. Han løfter høyre fot ut til siden og så smiler han og ser forventningsfull ut. En sånn gest kan være vanskelig å oppdage og tolke for deg som partner, fordi du ikke umiddelbart gjenkjenner eller oppfatter det som meningsfult fra et seende og hørende perspektiv. I tillegg er du kanskje ikke kjent med situasjonen og konteksten fra opplevelsen med hesten. Vi kaller det her for lav lesbarhet i døvblindefeltet.

Synstolk:
Vi ser et bilde av ei jente i en rullestol ved et bord. En person er opptatt med noe annet bak bordet. Oppå bordet ligger det fjær, ull og poteter. Jenta holder hendene inntil kroppen.

Linda:
Lav lesbarhet kan medføre økt risiko for isolasjon hos personer med medfødt døvlindhet. Og det er derfor viktig at du som partner til en hver tid er kjent med barnets livsverden.

Synstolk:
Flere bilder der jenta i rullestolen nå er i bakgrunn, mens en dame i forgrunnen snakker med tegn.

Linda:
Det er også viktig at alle personer og miljøer i barnets nettverk deler sine opplevelser og erfaringer med hverandre. En sånn deling gjør at du som partner står mer rustet til å oppfatte og forstå gester som språklige ytringer.

Synstolk:
Flere bilder av samme jente, denne gang sammen med en dame med cowboyhatt som holder et rytmeinstrument. Hun står foran jenta, som nå er i et ståstativ og har et brett foran seg. Utover i bildeserien følger bilder av jenta, blant annet nærbilde av høreapparatet hennes. Jenta overtar etter hvert cowboyhatten og får flere rytmeinstrumenter. Damen kommer også tilbake til bildeserien på slutten, og setter seg ved siden av jenta mens hun gjør tegn og viser henne et bilde. Til slutt et bilde av jenta med cowboyhatten på og fingrene i munnen.

Mona:
For at personer med medfødt døvblindhet skal få tilgang til omverden og sine omgivelser er det viktig at du som partner legger til rette for meningsfulle aktiviteter i kroppslig taktil modalitet som skaper glede, engasjement og språklig utvikling. Se for deg et barn som er blindt, men har litt hørselsrest. Han deltar i en musikkstund på skolen sammen med flere andre barn. Men alt som foregår utenfor en armlengdes avstand, som han ikke har kroppslig taktil tilgang til, vil han ha utfordringer med å sanse. Derfor er det viktig at du som partner blir god på å planlegge, tilrettelegge og improvisere. Sånn at aktiviteten blir tilgjengelig i kroppslig taktil modalitet.
Hvor sitter for eksempel musikklæreren, som spiller på gitar eller piano? Og hva slags tilrettelegging er iverksatt for at den døvblinde gutten skal ha mulighet til å observere og overhøre aktiviteten som en sosial delt opplevelse med de andre barna? Det å føle seg som en del av et fellesskap og ha tilgang til delte opplevelser i kroppslig taktil modalitet er en viktig motivasjonsfaktor for at aktiviteten skal bli forståelig, håndterbar og meningsfull for gutten. Partnerens rolle er med andre ord veldig viktig.
Men hva legger vi i det å være en god partner? En som sier det veldig godt er moren til Alma.

Synstolk:
Mor til Alma sitter i sofa ute. Sofaen er plassert inntil ytterveggen av et hus.

Almas mor:
Det viktigste når man skal være sammen med vårt barn er at man prøver å finne ut ‘hvem er jenta bak diagnosene’. At man prøver å finne ut hva som motiverer, hva engasjerer, og hva gir glede. Og så er det viktig at du tør å by på deg selv, og at du tør å ha noen som er veldig nært. For det vil man oppleve. Her er det en person som kan sitte nært på fanget, være oppi ansiktet og kjenne: ‘hvem er du?’

Linda:
Her hørte vi en mors tanker om det å være en god partner.

Synstolk:
Vi ser flere bilder av hendene til to voksne og et barn. De voksne har sand i hendene og leker med den sammen med barnet, de lar sanden renne fra sine hender over barnets hender.

Linda:
Hun sier at du må være lyttende, oppmerksom, engasjert og en trygg partner. Du må by på deg selv, og tørre å være tett på. Og du må ha en sterkt følelsesmessig engasjement i det du gjør. Som partner må du også være bevisst ditt partnerperspektiv. Du må ha tillitt og tro på at den andre har en intensjon om å ytre seg om noe som han tenker, føler eller er opptatt av i en her-og-nå situasjon. Og når han opplever å være verdig den andres oppmerksomhet så ser vi at han blir aktiv, både i utforskning og i kroppslige uttrykk.

Synstolk:
Bilde av hender som leker med sand, voksne og barn sammen.

Linda:
Da er det viktig at du som partner møter uttrykkene på en sånn måte at den andre opppfatter at du er lyttende og oppmerksom på hans initiativ. Det er i sånne situasjoner dere skaper felles tegn, felles språk og felles mening.

Synstolk:
Ny film med gutten som rei på hesten. Nå er han inne i en bil og ridehjelmen er tatt av. Det snakkes taktile tegn med han, og uttrykket hans blir bekreftet av den voksne som sitter ved siden av.

Linda:
Hvis vi går tilbake til eksempelet om gutten og hesten så ser vi hvor viktig det at du som partner er kjent med situasjonen, og opplevelsen fra et kroppslig taktilt perspektiv. På den måten står du som partner bedre rustet til å oppdage, imitere og bekrefte gester som språklige ytringer. Det her er helt avgjørende for danning og utvikling av kommunikative og språklige ferdigheter hos personer med medfødt døvblindhet.

Mona:
Nå har du fått høre litt om døvblindhet og vi håper at dette kurset kan gjøre deg bedre rustet til å bli en enda bedre partner.

Synstolk:
Blå bakgrunn med teksten: «Medvirkende Mona Andreassen Hellebust, Rådgiver ved Regionsenteret for døvblinde, UNN, Linda Henriksen, Rådgiver ved Regionsenteret for døvblinde, UNN, Produsert av Helsekompetanse.»