Synstolk:
Bildet av et øye. Tekst på skjermen: «Syn og hvordan synet vårt fungerer» Dame som sitter i sofa med grå gardin bak seg. Tekst som kommer opp: «Nina Sellæg, synspedagog.» Damen kommer tilbake mellom de ulike illustrasjonene som blir vist.
Nina:
Når synet er normalt, gir det oss store mengder informasjon. Når jeg kommer inn i et ukjent rom, danner jeg meg raskt oversikt over rommet, og jeg får se mange detaljer.
Synstolk:
Vi ser ryggen på en dame som går inn i et rom. Det er et spiserom. I et hjørne sitter det to damer og snakker ved et bord. Et sveip over rommet viser ryggen til en person med en parykk med rødt krøllete hår. Ellers er rommet tomt for folk.
Nina:
I kommunikasjon med andre oppfatter jeg raskt deres gester, mimikk og kroppsspråk.
Synstolk:
Et bilde at seks personer som sitter i og rundt en sofa. På bordet står en PC. Alle har skrivesaker og damen i midten av bildet gestikulerer tydelig.
Nina:
En som har nedsatt syn mister alt eller deler av informasjonen som du fikk på et øyeblikk. En person med medfødt døvblindhet må støtte seg på sine resterende sanser. Det kan være synssansen, hørselssansen, eller den taktile sans.
Synstolk:
Blå bakgrunn med følgende tekst: «Øyet, synsbanene og hjernen.»
Nina:
Selve synsapparatet består av øynene, synsnervene, synsbanene og hjernen.
Synstolk:
Vi har mens damen snakket, sett et tegnet bilde av et hode sett ovenfra. På bildet er øyeeplene og synsbanene tegnet inn.
Nina:
Nå skal vi se nærmere på dette. Forrest ser vi øyevippene og øyelokkene. De er med på å beskytte mot fremmedlegemer og støv.
Synstolk:
Nærbilde av et øye. Øyevipper og øyelokk markeres. Tekst på skjermen: Øyevipper, øyelokk. Senehinnene markeres. Tekst på skjermen: Senehinnen
Nina:
Selve tårefilmen er med på å smøre øyet. Det gjør også at vi kan se klart. Øyet er omtrent så stort som en valnøtt, og den ligger godt beskyttet i øyehulen. Det hvite vi ser i øyet er scenehinnen, den omslutter hele øyet og holder formen.
Synstolk:
Tegning av øyet sett fra siden. Senehinnen markeres med pil og teksten: Senehinnen. Øyemuskelen markeres med pil og teksten: øyemuskel
Nina:
Til scenehinnen er det festet seks muskler, som gjør at vi kan se i alle retninger. For at vi skal få et klart bilde inn på netthinnen, må det være klar bane hele veien. Hornhinnen er øyets fremste del. Den er gjennomsiktig og uten blodårer.
Synstolk:
Tegning av øyet sett fra siden: hornhinnen som sitter fremst i øyet er markert. Tekst på skjermen: Hornhinne Kammervannet som er rett bak hornhinnen markeres. Tekst på skjermen: Kammervann
Nina:
Mellom hornhinnen og regnbuehinnen er det et væskefylt kammer som kalles for kammervann. Den er med på å holde et konstant trykk i øyet. Når trykket i øyet blir for høyt, kaller vi det grønn stær og dette er en øyesykdom som må behandles. Mine øyne er grønnbrune. Hvilken farge har du?
Det er regnbuehinnen som gir denne fargen. Den er helt unik. Midterst i regnbuehinnen har vi pupillen.
Synstolk:
Tegning av øyet sett fra siden. Regnbuehinnen som ligger inn fra hver side i enden av kammervannet er markert. Tekst på skjermen: regnbuehinnen. Pupillen, som er i midten av regnbuehinnen markeres; Tekst på skjermen: pupillen
Nina:
Den har evnen til å lukke seg sammen i sterkt lys, og vide seg ut når det er lite lys. Vi kan også kalle det for øyets blender. Bak regnbuehinnen ligger linsen.
Synstolk:
Tegning av øyet sett fra siden: linsen som ligger bak regnbuehinnen er markert. Tekst på skjermen: Linsen
Nina:
Den har den evnen at den blir tykk når vi ser nært, og blir avslappet når vi ser på avstand. Dette kaller vi akkomodasjon. Akkomodasjonen blir tregere med årene, og til slutt har vi for korte armer når vi skal lese. En ugjennomsiktig linse kaller vi for grå stær. Glasslegemet er en klar, gjennomsiktig væske som fyller øyets indre.
Synstolk:
Tegning av øyet sett fra siden: glasslegemet som fyller øyets indre er markert. Tekst på skjermen: glasslegemet
Nina:
Den må være klar for at bildet skal komme frem til netthinnen. For at vi skal få et klart bilde, må lyset treffe netthinnen. Netthinnen dekker store deler av øyets indre, og består av millioner av sanseceller.
Synstolk:
Tegning av øyet sett fra siden: netthinnen er marker. Den ligger innenfor senehinna og bak glasslegemet i bakre del av øyet. Tekst på skjermen: netthinnen
Nina:
Der hvor lyset treffer er macula, den gule flekk, der har vi skarpsynet vårt.
Synstolk:
Tegning av øyet sett fra siden: en liten fordypning bakerst i øyet er markert. Tekst på skjermen: den gule flekk, macula.
Tegning av et hode sett ovenfra. Markering og tekst på skjermen: Øyet, synsnerven, synsnervekryssingen, synstrakten, knekroppen, synsnervestrålingen, synsbarken. Alle synsbanene er tegnet inn som røde og blå bånd som krysser hverandre, samles og møtes igjen bak i hodet.
Nina:
I netthinnen omformes lyset til elektriske impulser som samles i synsnervene og føres i synsbanene til hjernen. I hjernen foregår bearbeidingen og tolkingen. Det er derfor vi sier at vi ser med både øynene og hjernen.
Synstolk:
Blå bakgrunn med tekst: CVI – Hjernesynshemming
Nina:
Hjernesynshemming, eller CVI, skyldes en skade eller utviklingsforstyrrelse i hjernen. Den kan gi problemer med å tolke og bearbeide visuell informasjon. Det kan være vanskelig for øyelegen å oppdage dette, fordi skaden ligger på hjernenivå og ikke i øynene.
Synstolk:
Blå bakgrunn med tekst: «Nærsynhet og langsynhet». Etter dette kommer foreleser tilbake og tar på seg brillene, også tar hun de av seg igjen.
Nina:
Jeg bruker briller når jeg skal lese. Er jeg synshemmet da? Svaret er nei. Det er først når jeg ikke kan korrigere synet mitt med briller eller kontaktlinser at jeg kan si at jeg er svaksynt. Å være nærsynt betyr blant annet at øyet er for langt. Lysstrålene samles foran den gule flekk, i stedet for i den gule flekk.
Synstolk:
Tegning av to øyne sett fra siden. Tekst på tegningen: «Nærsynt øye og nærsynt øye med korreksjon.» Det er tegnet inn stiplete linjer som går inn i øyet. Disse viser hvor lyset treffer. På det ene øyet møtes linjene før den gule flekk bak i øyet. På det andre øyet er det satt opp et brilleglass som er tynt på midten og tykt i sidene. Dette glasset gjør at lyset i form av de stiplede linjene når den gule flekken.
Nina:
En person som er nærsynt vil uten korreksjon kunne se nære gjenstander skarpt, men det som er lengre unna vil fremstå uklart. Hvis en person som er nærsynt ikke blir korrigert, vil han eller hun gjerne myse for å kunne se, særlig på avstand. For eksempel når man skal se på TV, vil de ønske å sitte veldig nærme.
Synstolk:
Tegning av to øyne sett fra siden. Tekst på tegningen: «Langsynt øye og langsynt øye med korreksjon» Nå viser de stiplede linjene at lyset treffer bak den gule flekk på det ene øyet, og på den gule flekken på det andre, som er utstyrt med et brilleglass som er tykkest på midten.
Nina:
Å være langsynt skyldes blant annet at øyet er for kort, lysstrålene samles bak den gule flekk i stedet for i den gule flekk. En person som er langsynt, vil se skarpt på avstand uten briller. Det som er nært oppleves uskarpt. Barn har en større evne til å kompensere for dette enn voksne ved hjelp av akkomodasjon som jo er linsens evne til å tilpasse seg ulike synsavstander. Ukorrigert langsynthet kan medføre hodepine, skjeling og tendens til dobbeltsyn.
Synstolk:
Blå plakat med tekst: «Synsfunksjon». Ny dame overtar forelesningen. Tekst som kommer opp er: «Anne Sofie Fjær Løvbrøtte, Synspedagog»
Anne Sofie:
Vi har alle en synsfunksjon, og den er delt inn i mange delfunksjoner. Vi har skarpsynet som vi kaller Visus, synsfelt, akkomodasjon, øyemotorikk, kontrastsyn, fargesyn, lysømfintlighet, for å nevne noen.
Synstolk:
Det er kommet opp punkter i bildet. Punktene er: «Synsskarphet – visus, synsfelt, akkomodasjon, øyemotorikk, kontrastsyn, fargesyn, lysømfintlighet.»
Anne Sofie:
Når skarpsynet er svekket kan personen ha vanskeligheter med å se detaljer mens sidesynet er fint. Man har dermed et orienteringssyn.
Synstolk:
Mens damen snakker blir et sirkelformet område midt på bildet gradvis hvit, til det dekket hele ansiktet hennes.
Anne Sofie:
Som dere ser nå, er det en veldig svekkelse av skarpsynet. Det kan gjøre at hverdagslige ting som å se et ansikt kan være vanskelig. Synsfeltet er den delen av omgivelsene vi ser når vi holder øyet og hodet i ro samtidig som vi fester blikket fremover.
Synstolk:
Mens damen har snakket har alt utenom et sirkelformet område midt på bildet blitt borte og vi ser kun ansiktet til damen. Etter hvert normaliseres bildet.
Anne Sofie:
Synsfeltet har en betydning for hvordan vi beveger oss og orienterer oss i omgivelsene. Det kan være vanskelig å oppdage en slik synsnedsettelse. Nettopp på grunn av at skarpsynet er bra, og man klarer å se detaljer. Nå har vi sett på to ulike synsnedsettelser. Det ene er svekket skarpsyn, det andre er innskrenket synsfelt. Det er viktig å se at selv om du kan ha den samme synsnedsettelsen, så kan det oppleves forskjellig.
Synstolk:
Blå bakgrunn kommer fram med teksten: «Tilrettelegging»
Anne Sofie:
Hvordan kan du tilrettelegge for en person med synsnedsettelse? Hva bør du tenke på?
Synstolk:
Blå bakgrunn med tekst «Regelmessige øyeundersøkelser». Neste bilde viser en mann som ser inn i øyet til en dame gjennom et retinoskop.
Anne Sofie:
Jo, regelmessige øyeundersøkelser er viktig, nettopp på grunn av at synsfunksjonen kan variere og endres i løpet av livet.
Synstolk:
Plakat med tekst: «Belysning». Bilde som viser en gang med et lyst vindu i enden som gir motlys.
Anne Sofie:
God og jevn belysning er viktig. Hvis noen eller noe står i motlys, kan det være vanskelig for personen å se hva det er, eller ansikt og mimikk. Unngå derfor situasjoner der personen blir blendet eller forstyrret av motlys.
Synstolk:
Plakat med tekst «Kontrast» følges opp av et bilde av noen legoklosser på et mønstret underlag der klossene nesten forsvinner. Nytt bilde med samme legoklossene på et hvitt underlag.
Anne Sofie:
Kontraster. Hvordan kan dette gjøres bedre? Tenk på avstanden når du skal plassere deg i personens synsfelt. Langt unna ved for eksempel innskrenket synsfelt,og nært ved svekket skarpsyn. Tusen takk for oss.
Synstolk:
Bilde av øye. Tekst på skjermen: «Medvirkende Nina Sellæg og Anne Sofie Fjær Løvbrøtte, Statped, Produsert av Helsekompetanse.